Egenoppmuntring

For tida har jeg en liten pause fra barnestrikken. 

Og smertelig får jeg erfare hvordan dette straffer seg for en som liker å komme med hyppige bloggoppdateringer med presentasjoner av fiks ferdige saker og ting. 

Nå har jeg ingen ferdige prosjekter, men jeg har mye på gang. 

Den grå lammeulla under her blir en Paulie til meg selv(!). 

Sammen med olivenfargede striper tror jeg susen gjøres.

Jeg begynte på den i slutten av august, og håper på å bli ferdig snartsnartsnart! 

Heldigvis er felling av bolen like rundt hjørnet, og kun armer og knappestolper gjenstår. 

På bildet under vises grå ull som forhåpentligvis skal bli en Herlig Herrewseater til min herlige. 

Da jeg hadde kommet en god lengde nedover på bolen visket en fin fugl meg i øret: 

"hva med å vaske en prøvelapp for å se hvordan ulla oppfører seg? 

Du har jo tross alt kjøpt garnet (omtrent) gratis på et marked i Riga, og aner ingenting om det"

Øøh. Hva skulle jeg gjort uten mamma?

Dermed har det seg at prøvelappen jeg strikket så samvittighetsfullt (ja, jeg lærer av mine feil), 

ligger og venter på litt mer ull, sånn at jeg kan sette på en ullvask som inneholder mer enn en liten rute. 

Store ting tar gjerne litt tid.. 

I tillegg til dette har jeg selvfølgelig mer på pinnene:

Kullsvart Haruni-sjal i egenmikset merino-mohair(!)blanding, med glattstrikk før ytterborden. 

Grønne, tynne, kjedelige ribbestrikksokker i superwashull.

Et lilla- og gråstripete babyteppe i Finullrester/Kauni etter denne oppskriften.

Julepynt av ulike slag. 

Brun-svart melert skjerf uten slutt, med matchende lue i Tynn Alpakka. 

Tovatøfler, selvsagt. 

Jeg har altså litt å ta av, og endel prosjekter som må fullføres. 

Så jeg håper dette blogginnlegget kan pushe meg akkurat passe i disse ferdigstillingstider,

slik at fortsettelsen av disse prosjektene kan bli like spennende som begynnelsen. 

 Jeg har oppgradert systemet mitt litt siden sist også. 

En tur på Clas Ohlson resulterte i mange små rom til knappesamlinga. 

I utgangspunktet ville jeg ha en sånn metall-tepose-boks, men etter å ha titta litt for lenge i verktøyavdelinga, 

endte jeg opp med en boks med flere smårom i stedet for teboksen. (Heldigvis.)

Knappene mine har ligget i en pose, i småposer, så altfor lenge, 

så det var virkelig på tide å bringe dem ut i lyset. 

Jeg er superfornøyd:
nå kan jeg se på alle knappene mine hver eneste dag om jeg vil!