Kullsvart glede

Åååh, hvilken fryd! Jeg har ønska meg et gigantisk og enkelt sjal med en kraftig kantbord i lang tid. Enkelt, men stilfult. Til fest, og hverdags. Luksusgarn tiltenkt et slikt et har ligget klart en stund. Og ettersom kulda har begynt å sette inn og sjalbehovet for alvor begynner å melde seg, måtte jeg bare. Supermyk merino (glans, mykhet, varme), sammen med en tråd mohair (ja, it's back! Puseull fra angorageit), gjør luksusfølelsen komplett.

Å strikke Haruni med bare kantborden viste seg å være mye enklere enn jeg trodde. Jeg så for meg timevis med strikking feil vei, og enorme mengder frustrasjon, telling, flytting av masker og juksing i mønsteret. Men oppskriften er imponerende godt forklart, og herlig oversiktlig, så jeg støtte faktisk ikke på verken frustrasjon, juksing eller feil-vei-strikking. Selve strikkinga tok meg under en uke, selv om jeg strikket på andre ting innimellom. Tjukke pinner til stort, motiverende sjal = fort gjort.

Oppskrift: Haruni av Emily Ross. Gratis på Ravelry.
Garn: BBB Filati Merinos Extra holdt dobbelt og en enkel BBB Filati Kid Merino, begge kullsvarte.
Pinne: 5 mm
Vekt: 163 gram, hvorav 100 gram merino og 63 gram mohair. Forlett med andre ord!
Mål: 240 cm i vingespenn. Og 85 cm fra opplegget til nederste bladspiss.
Modifikasjoner: Jeg la opp 7 masker, og strikket rett på retten og vrangt på vrangen (rettstrikk).
Jeg økte 4 masker på hver pinne på rettsiden, og 2 masker på hver pinne på vrangsiden.
Dette gjorde jeg til jeg hadde 329 masker på pinnen. Da lagde jeg kantborden (chart B i mønsteret).
Ettersom jeg bare ville ha mønsteret på bladene, droppa jeg økingene og fellingene som er tegna opp til venstre for det gule i mønsteret. På pinne 1 strikka jeg 2 rett sammen, 15 r, ssk. På pinne 3: 2 rett sammen, 13 r, ssk. Osv.

Jeg hekla løkkene med to tråder av merinoen og to tråder av mohairen, for å gi den mer tyngde. Merinoen takka dessverre for seg midt i avheklinga, men det løste seg fint ved å bruke tre tråder mohair. Etter blokking har jeg faktisk problemer med å se både skjøt og forskjell.
Hurraa! Jeg elsker dette sjalet! 

Alle bildene er tatt av min kjære.

Festlig variant?

I vår strikka jeg et nydelig, hvitt blondeteppe til en baby. 

Og i kjølvannet av teppeekstasen avgjorde jeg at å strikke et til, med morsomme striper, ville være smart. 

Så jeg satte i gang med ull i grå og lilla nyanser, med et stort nok lager å ta av.

I retrospekt har jeg litt problemer med å skjønne hvorfor jeg bega meg ut på dette prosjektet. 

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg synes teppet er kult eller stygt. 

Jeg gjorde unna stripene i mai, mens ytterborden har hengt over meg gjennom hele sommeren. 

Makan til langtekkelig arbeid! 

Spesielt når usikkerheten rundt det ferdige produktet har vært så stor. 

Etter en god runde i vaskemaskinen ble teppet faktisk supermykt, 

så der har vi et pluss: det kan brukes. (I mørket?)

Oppskrift: Den samme som sist, Babysvøbet -det hele kongerike av Marianne Knorborg.

Gratis i det danske magasinet Ude og hjemme her, eller på engelsk her. 

Størrelse: 120 x 120 cm

Garn: Den innerste firkanten er strikket av 77 gram Tines (fra garnbutikk i Riga), 

minner litt om Finull/PT2. 

Stripene er strikket i Finull- og PT2-rester, resten av det grå Tines-nøstet og litt grå Kauni.

Ytterborden er strikket av grå Kauni. 

Pinne: 4 mm

Total vekt: 357 gram.

Mods: stripene er strikket rundt og rundt, ellers ingen.  

Jeg tror usikkerheten min kan ha med å gjøre at grånyansene beveger seg over et stort spekter.

Noen av nyansene er mer brune/blå/hvite enn andre, så kanskje det er der det blir kræsj? 

Teppet er i det minste mykt og varmt. Det skal sies. 

Men om dette er fint nok til å bli en gave, vet jeg ikke. 

Om ikke annet kan jeg kanskje bruke det selv?

Kash-silk!

Jeg har en stor klump herlig, vaniljeisfarget kashmirsilke liggende. 

Og det er vel ingen overraskelse at jeg synes denne saken var verdt en tjefemkroning på loppis.

Den kom til og med i originalinnpakning fra produsenten!

I dag tok jeg fram det vidunderlige garnet

for å se, kjenne og fantasere

rundt hva i all verden det kan være verdt å bruke dette garnet på. 

En sånn klump bruker man jo ikke til hvasomhelst. 

Her må en stor grad av ytterst skjerpet gjennomtenkthet benyttes. 

Eller må det? 

Etter et søk på Ravelry tror jeg klumpen min kan være dette garnet. 

Og dersom vi går ut fra at papphylsa inni veier omtrent 150 gram, 

vil det altså si at jeg har 1 kilo og 

OVER 13 KILOMETER kashmirsilke! 

Enorme mengder (/lengder) med andre ord. 

Så hvis jeg velger å lage noe mislykka og rart, vil jeg jo (alltid?) ha mer igjen. 

Om jeg går inn for det kan jeg for eksempel ende opp med ufattelig mange lace-sjal, 

men sjansen for at jeg holder ut noe sånt, er nok rimelig minimal. 

Jøye meg. 

Luksusluksusluksus! 

Det knaker når jeg tenker..

Hva i all verden skal jeg lage?

Egenoppmuntring

For tida har jeg en liten pause fra barnestrikken. 

Og smertelig får jeg erfare hvordan dette straffer seg for en som liker å komme med hyppige bloggoppdateringer med presentasjoner av fiks ferdige saker og ting. 

Nå har jeg ingen ferdige prosjekter, men jeg har mye på gang. 

Den grå lammeulla under her blir en Paulie til meg selv(!). 

Sammen med olivenfargede striper tror jeg susen gjøres.

Jeg begynte på den i slutten av august, og håper på å bli ferdig snartsnartsnart! 

Heldigvis er felling av bolen like rundt hjørnet, og kun armer og knappestolper gjenstår. 

På bildet under vises grå ull som forhåpentligvis skal bli en Herlig Herrewseater til min herlige. 

Da jeg hadde kommet en god lengde nedover på bolen visket en fin fugl meg i øret: 

"hva med å vaske en prøvelapp for å se hvordan ulla oppfører seg? 

Du har jo tross alt kjøpt garnet (omtrent) gratis på et marked i Riga, og aner ingenting om det"

Øøh. Hva skulle jeg gjort uten mamma?

Dermed har det seg at prøvelappen jeg strikket så samvittighetsfullt (ja, jeg lærer av mine feil), 

ligger og venter på litt mer ull, sånn at jeg kan sette på en ullvask som inneholder mer enn en liten rute. 

Store ting tar gjerne litt tid.. 

I tillegg til dette har jeg selvfølgelig mer på pinnene:

Kullsvart Haruni-sjal i egenmikset merino-mohair(!)blanding, med glattstrikk før ytterborden. 

Grønne, tynne, kjedelige ribbestrikksokker i superwashull.

Et lilla- og gråstripete babyteppe i Finullrester/Kauni etter denne oppskriften.

Julepynt av ulike slag. 

Brun-svart melert skjerf uten slutt, med matchende lue i Tynn Alpakka. 

Tovatøfler, selvsagt. 

Jeg har altså litt å ta av, og endel prosjekter som må fullføres. 

Så jeg håper dette blogginnlegget kan pushe meg akkurat passe i disse ferdigstillingstider,

slik at fortsettelsen av disse prosjektene kan bli like spennende som begynnelsen. 

 Jeg har oppgradert systemet mitt litt siden sist også. 

En tur på Clas Ohlson resulterte i mange små rom til knappesamlinga. 

I utgangspunktet ville jeg ha en sånn metall-tepose-boks, men etter å ha titta litt for lenge i verktøyavdelinga, 

endte jeg opp med en boks med flere smårom i stedet for teboksen. (Heldigvis.)

Knappene mine har ligget i en pose, i småposer, så altfor lenge, 

så det var virkelig på tide å bringe dem ut i lyset. 

Jeg er superfornøyd:
nå kan jeg se på alle knappene mine hver eneste dag om jeg vil! 

En passende kjole

Hipp hurra! Endelig er den her:

den tøffe kjolen som passer til vinteren, 

som ligger fint over strømpebuksa, rekker nesten ned til knærne,

den som er lett, tynn, og samtidig deilig å leke i. 

Og etter en fotoshoot med mottakeren er det ikke vanskelig å konkludere med 

at kjolen oppfyller alle disse kravene. 

 Ved mitt forrige forsøk viste det seg at dette garnet gir meg en enormt liten strikkefasthet på pinne 3. 

Derfor la jeg opp til størrelse 10 år (!) denne gangen. 

Jeg holdt meg til lengdemålene for en mellomting av strl 2-4 år, 

og simsalabim!

Kjolen passer perfekt.

Oppskrift: En slags Nova

Garn: Arwetta ekstra fin merino. Ubleket hvit (farge 101) og blått (farge 1061)

Pinne: 2,5 mm og 3 mm

Total vekt: 156 gram (blått: 81 gram, hvitt: 75 gram)

Knapper: fra vårens storhandling på etsy.com
Modifikasjoner: ja, en hel haug.
Jeg la opp til strl 10 år, strikket lengden til en mellomting av 2 og 4 år.
Jeg felte en gang mindre enn oppskriften sier på både armene og på kroppen,
for å ha mer å gå på på raglanfellinga.
Stripene er på to omganger, rett og slett fordi jeg synes det er stiligere,
i tillegg til at det gjør strikkinga morsommere.
Knappestolpe har jeg bare på den ene siden, og den er strikket fast.
Jeg har strikket kjolen litt høyere bak ved å legge til en ekstra stripe, samtidig som jeg raglanfelte.
Ellers gjorde jeg også en del forandringer for å møte de strikketekniske preferansene mine.

Så da er det avgjort: 

hopp og sprett!  

Har man på seg denne kjolen må man simpelthen bare

leke!

 

Barsk Barnehagejakke

Nå har jeg vært hekta på strikk til 2-åringers overkropp i lang tid.

Det er noe med det.. Jeg får en idé, også gir jeg meg ikke før alle varianter er prøvd ut. 

Nøstebarnoppskriftene er i tillegg utrolig morsomme, 

spesielt med striper, spenstige farger og passelige variasjoner. 

Når jeg stod med garn til oppunder ørene og spurte mannen i huset: 

"den eller den? sammen med den eller den?", 

betrodde han meg at han nok ville valgt det grå/blå garnet sammen med det gule

(i stedet for det brune jeg stod med i hånda). 

Jeg er heldig som har slikt et klartenkt hode å støtte meg til.

Så derav fargekomboene. Men fargene er slett ikke så blasse som de kan gi inntrykk av her, 

jeg synes de gir spenst, stil og sjel, og fornøydheten vokser på meg. 

Jeg gleder meg til å gi bort denne også. 

Oppskrift: #1932 Heilårsjakke fra Nøstebarn
Garn: Arwetta Classic fra Filcolana, antrasittgrå (farge 234) og okergul (farge 136)
Pinne: 2,5mm og 3mm
Størrelse: 2 år
Vekt: 42 gram gult og 66 gram grått.
Knapper: barske plastknapper fra Stoff og Stil.
Modifikasjoner: Litt lengre, ellers bare småtteri som har med personlige preferanser innen strikketeknikk å gjøre.

Grønn Glede

Endelig har jeg laget en kjole som forhåpentligvis er mer passelig til min lille venninne til vinteren, 

og som er god og varm uten å ligge tett inntil huden noen steder. 

Kløete ullting er jo ikke særlig appellerende, spesielt ikke til småfrøkner. 

Kaunigarnet viser (etter hva jeg har lest om det) litt sånn klønåde etter hvert, 

det skal visst bare bli mykere ved bruk og vask. 

Både strikkefasthet og utseende ble som jeg hadde forestilt meg på forhånd, og jeg er storfornøyd. 

Oppskrift: Mini av Else Schjellerup

Garn: Kauni, ensfarget grønn (RR).

Pinne: 3,5 mm

Størrelse: 2-3 år.

Vekt: 149 gram (dvs. nesten et helt nøste)

Knapper: ja, søte prestekrager fra denne butikken på etsy.com

Mods: Ved å strikke en blandings mellom det største og det nest største maskeantallet, endte jeg opp med ønsket størrelse. Endelig! Hurra! 

Lengde fra under armen: 41 cm. Muligens litt for lang (men: "heller for stor enn for liten").

Jeg måtte bare lage en lomme. Lommer er jo utrolig gøy! Å spare, lete, finne og få, er noe 2-åringer bruker mye tid på, så hvorfor ikke lage et sted å putte småsteinene, knappene, hårstrikkene og insektene? Eller vannflaska?

Jeg må også nevne at jeg er med i augustutgaven av Pinnekrokens strikkeutfordring med denne kjolen. Temaet der denne måneden er uteliv/ved sjøen, og ettersom denne kjolen er inspirert av utelivet, naturen, blomster og grønn glede, passa det jo perfekt. Premien er massevis av lekre knapper fra Perlehuset, woho! Da blir det kanskje flere kjoler, med flere knapper til søtefrøkna.

Grå bestefargenser

Jeg har litt dårlig samvittighet. 

Jeg har forsømt knappevelgingspliktene mine, og det har gått hardt ut over denne genseren. 

Jeg lurer nesten på om den kommer til å være knappeløs fram til den blir tiltenkt en konkret mottaker. 

Så for å veie opp vil jeg gi genseren en helt egen (etterlengtet?) bloggpost. 

Oppskrift: #1945 Bestefartrøye i 2-trådsgarn

Garn: New Zealand Lammeuld fra Filcolana, mellomgrå (farge 951)

Pinne: 2,5 mm og 3 mm

Størrelse: 2 år

Vekt: 81 gram

Knapper: hjelp ønskes fortsatt..

Det er nok flere som kjenner seg igjen i å "måtte" saumfare ravelry.com 

for å snappe opp nyttig info før nye strikkeprosjekter tar form. Jeg er iallefall sånn. 

I forkant av hvert prosjekt leser jeg meg opp på ulike tilpasninger folk har gjort 

(f.eks. lengde, garnmengde, pinnestr), og det har jeg gjort denne gangen også. 

Etter tips fra flere har jeg strikket genseren 2 cm lenger på bolen, og 1 cm lenger i armene. 

I tillegg har jeg latt være å strikke midtmasken i raglanfellinga vrang, 

rett og slett fordi jeg synes det ble penere og renere. En svært enkel og godt skrevet oppskrift. 

Pepitavenn

Pepitabuksa har fått seg en kompis. Jeg har laget et lite sett!

Denne søtingen ble til en lat feriedag på hytta.

Her er lua avbildet på et nydelig nøste Kauni, og jeg må si jeg synes garnet kler lua godt.

Lua er superstretchy, ribbestrikken gjør den så elastisk at den vil passe leeenge.

Jeg har ikke brukt noen oppskrift her, men strikket etter eget hode.

Garn: BBB Filati Merinos Extra, dobbelt, da blir løpelengden 750 meter pr 100 gram.

Pinne: 3 mm

Størrelse: 2-8 mnd

Vekten er uviss, men sannsynligvis ganske lav.

Underveis noterte jeg hva jeg gjorde og dette har resultert i en oppskrift. Om dere er interessert i oppskriften får dere den i en mer utskriftsvennlig versjon her. 

Om dere er interessert i en litt mindre utskriftsvennlig versjon, får dere den her:

Legg opp 91 masker på pinne 3.

Pinne 1-7: Strikk rett (rillestrikk)

P 8: Øk 10 masker jevnt fordelt (101 m på pinnen)

P 9: 4r, *1vr, 1r*, gjenta mellom * til det er 5 masker igjen på pinnen, 1vr, 4r.

P 10: 4r, *1vr, 1r*, gjenta mellom * til det er 5 maker igjen på pinnen, 5r.

Strikk videre i dette mønsteret de neste 53 pinnene.

De 4 første og de 4 siste maskene på pinnen strikkes alltid rett (kantmasker).

De resterende maskene strikkes vrangt over vrangt og rett over rett.

Fellingen strikkes i det samme mønsteret, og maskene som felles strikkes rett sammen.

Pinne 64: Strikk 9 m, *strikk 2 masker rett sammen, 8 m*, gjenta mellom * pinnen ut.

P 65: Strikk uten fellinger. Husk rillestrikkede kantmasker. Fremdeles rett over rett og vrangt over vrangt.

Gjenta disse to pinnene. Fell på annenhver pinne, med 1 maske mindre mellom fellingene for hver gang.

10 masker igjen på pinnen: Strikk 2 og 2 masker vrangt sammen. Bryt garnet og tre det gjennom de resterende maskene.

Fest trådene godt og sy lua sammen på baksiden, over ca halvveis av luas lengde, eller så langt du trenger for å få den passelig. Hekle en kant halvstaver rundt hele lua, og lag knytebånd i hvert "hjørne". Knytebåndene lages ved å hekle ønsket lengde luftmasker utover, før man snur og hekler halvstaver tilbake. Fest så garnenden du hekla med. 

Silkestriper

Endelig har jeg bestemt meg, det ble telefonknapper! 

Etter nøye (og svært møysommelige og langtekkelige) vurderinger, falt valget på disse. 

Jeg synes både stilen, fargen og størrelsen på knappene gjør seg godt sammen med resten av genseren. 

Bilene fra blogginnlegget der jeg spurte etter hjelp, ble dessverre litt for store. 

Oppskrift: #1945 Bestefartrøye fra Strikk til nøstebarn.

Garn: Duo Silke/Merino (65% merinoull, 35% silke). Off white (farge 500) og brunt (farge 579). 

Pinner: 2,5 mm og 3 mm

Størrelse: strikket strl 2 år

Vekt: 30 gram hvitt og 36 gram brunt

Knapper: Jeg endte opp med 2 telefoner kjøpt i denne butikken på etsy.com. 

Jeg strikket knappestolpen i brunt, og synes det gir genseren et fint, helhetlig preg. Dette gjorde jeg ved å sette de fire maskene midt foran på genseren på en sikkerhetsnål da jeg delte opp framstykket. Etter å ha strikket ferdig stripene, plukket jeg opp maskene jeg satte bort, samtidig som jeg la opp 1 m til, og strikket de 5 m langs (og sammen med) kantene, slik at de hang fast. Når jeg hadde strikket fram til halskanten satte jeg alle knappestolpemaskene på pinnen, og strikket de siste 5 rillene med både maskene fra knappestolpene og maskene fra stripepartiet, på pinnen. 

Strikkefasthet? Nja.. Det bryr jeg meg som kjent ikke så mye om. 

Jeg tipper jeg har ca 30 masker på 10 cm. Dette gjør genseren til en ca strl 1,5 år, tenker jeg. 

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Genseren ble tøff, søt og supermyk og jeg gleder meg til å gi den bort!

Sommersøtnos

Jeg har strikket en (nydelig, om jeg får si det selv) kjole i størrelse vetikkehva. Strikkefasthet, prøvelapp, måling av 10x10 cm, osv. har jeg i grunn aldri drevet noe særlig med. Jeg tenker ofte at det jeg strikker alltid vil passe til noen en eller annen gang, uansett hvor stort (/lite) det blir. Men denne gangen straffet det seg. 

Nå hadde jeg faktisk en liten mottaker i tankene. 

I går hadde jeg besøk av den søte frøkna, og mens gradestokken viste 28 varme, prøvde hun velvillig kjolen. 

Til min store glede virket det verken som om den klødde, var overdrevent tjukk i stoffet, 

eller var ekkel mot bar hud. 

Jeg spurte: "Tror du kjolen er litt for liten, eller litt for stor?"

Selv om jeg var spent på svaret, så jeg jo at denne kjolen umulig kan passe til vinteren, slik jeg hadde tenkt..

Svaret lød: "Littliten", og med ett ble det konstatert. Jeg må strikke en ny. 

Og søta var enig. Hun ville gjerne ha en ny kjole, men kanskje litt større.

Så nå er det avgjort: ny kjole kommer snart. 

Jeg innser også at jeg må begynne å forholde meg nøyere til strikkefastheter. 

Her er noen knallharde fakta.

Oppskrift: i ugangspunktet Nova av Signe S. Simonsen. 

Etterhvert endte jeg opp med en morsom kjole inspirert av Nova og utseendet til både rullegenseren og bestefargenseren i Nøstebarnboka, som egentlig er strikket ut fra en passelig stor mengde egne beregninger. 

Garn: Arwetta Classic, farge 101 (off white) og 954 (melert lysegrå).

Størrelse: sluttproduktet passer nok perfekt til ei jente på 1,5 år.

Mens jeg strikka bevegde jeg meg fra noe som het 2 år i oppskriften, til maskeantallet for 6 år.

Pinne: 2,5 og 3

Total vekt: 123 gram. Ettersom kantene er lysegrå, gikk det nok litt mer grått enn hvitt. 

Tilpasninger: Jeg la opp til strl 2 år. Etter å ha strikket ca 10 cm fikk jeg mistanker om at noe var galt, 

beit i det sure eplet og målte strikkefastheten. Da så jeg at kjolen overhodet ikke ville ende opp som noe i nærheten av 2årsstørrelsen dersom jeg fortsatte. Derfor felte jeg bare 5 ganger i hver side av skjørtet. Originaloppskriften har jo litt å gå på der. Jeg felte også sjeldnere enn oppskriften sier. 

Da maskeantallet var litt høyere enn på 6årsstørrelsen strikket jeg til kjolen målte 36,5 cm.

Utfra egne beregninger strikket jeg 25 cm lange armer, 

satte de på kjolen og strikket bærestykket i en litt forlenget raglan. 

Jeg la inn knappeåpning på den ene siden ved å sette de 4 maskene til raglanfellinga på en sikkerhetsnål, før jeg strikket frem og tilbake (med striper som er på 3 omganger ble det noen tråder å feste..). Disse plukket jeg opp etter å ha strikket stripene i rettstrikk. Jeg plukket opp en maske ekstra til hver kant, og strikket en knappestolpe fast i hver side før jeg satte maskene på rundpinnen og strikket den siste rillekanten. 

 Nå gjenstår det bare å velge de riktige knappene til denne kjolen. 

Marihønene ble foreslått mange ganger, så det er ingen tvil om at de er en foreløpig favoritt.
Eller kanskje jeg skal spare dem til den neste kjolen?

Balkongstemning

Det er simpelthen ikke mulig å ligge på latsida om dagen. Her strikkes det til alle døgnets tider. 

Ferie er omtrent det beste jeg vet. "10 av 10!"

Dersom varmen kjennes overveldende legger jeg strikkinga til side, 

da strikkesurfer jeg litt, eller nøster garn, mens jeg planlegger nye prosjekter. 

Avslapping i hengekøya er heller ikke å forakte. På mandag fikk vi en ny. 

Min elskede mor hadde nemlig en nydelig hengekøye "til overs", så nå har vi bytta ut den gamle. 

 Jeg har lenge ønsket meg en egenstrikket, tynn ulljakke. Og selvfølgelig må den sitte som støpt, ha de riktige fargene, og ellers passe meg perfekt på alle tenkelige måter. Egoet mitt strikker svært sjelden noe til seg selv, så jeg beveger meg i grunn i litt ukjent terreng. Tanken er å strikke denne jakken, Paulie, av Isabell Kraemer. 

I utgangspunktet tenkte jeg brunt som grunnfarge med olivengrønne striper,
men etter å ha fått garnet i posten, ser jeg at den brune ikke var så mørk som jeg forestilte meg.
Derfor måtte jeg bestille mer. En mørk, melert grå i passelig mengde til bunnfargen, og gult til stripene.
Dette vil jo si at jeg enten kan velge meg brunt eller grått som bunnfarge
og oliven, gult (eller en kombinasjon/annenhver av de varme fargene jeg har liggende
på balkongbordet nå) som striper.
De vanskelige valgene vil ingen ende ta. 

Avslutningsvis trenger jeg kanskje ikke å nevne at jeg fremdeles ikke har klart å velge ut 

de riktige knappene til genserne og kjolen fra forrige innlegg.