Herlig Herre i Sweater

Tittei! Her er jeg igjen. Dukker opp fra intet og forsøker å late som om bloggpausen bare har vart i en ukes tid.
Selv om jeg er fullt klar over at pausen har vart i nesten et kvart år, forsøker jeg meg på å ta opp tråden der jeg slapp. Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har blogga, men samtidig vet jeg at jeg trengte en liten pause, så jeg er i grunn fornøyd med valget.
Det har vært mye mindre strikking enn normalt i løpet av de siste månedene, men jeg har allikevel laget endel ting.
I dette innlegget har jeg lyst til å vise fram en genser jeg ble ferdig med i jula. Her hjemme kaller vi den bare rustninggenseren (strukturmønsteret og fargen gir en ridderaktig effekt), og omsider har Mariusen han fikk for et par år siden blitt utkonkurrert.

Mønster: Genseren heter "Big Alfred's" på Ravelry, og "Herlig herresweater" på nettsidene til det danske magasinet Familie Journal.

Pinne: 4,5 mm

Størrelse: For å unngå en for høy halskant la jeg opp til størrelse M, men strikket størrelse S fra delingen til armer.

Garn: Kjøpt i en bod på markedet ved jernbanestasjonen i Riga. Mannen som solgte oss det påstod at det var økogarn fra frittgående sauer som bodde en times tid utenfor byen, og jeg tror ham gjerne. Å bokstavelig talt måtte luke garnet for høy noen ganger per meter, kan tyde på at ulla nærmest kommer direkte fra sauen. Det gjorde riktignok strikkeprossessen en god del mer tungvin enn om jeg hadde valgt et fabrikkbehandla garn. Men, on the bright side: ulla inneholder massevis av lanolin, og håndkremforbruket gikk drastisk ned i løpet av strikkeperioden.

Etter en vask ble ulla fin og ren, og fargen mista den brungrå tonen helt. Nå er den sølvgrå i stedet, og ifølge herren: helt perfekt. Og den blir bare mykere og mykere jo mer den brukes.
Vekt: 413 gram

Underveis: Mønsteret overlater en del avgjørelser til strikkeren, så man står relativt fritt til å tolke på egenhånd. Jeg valgte å legge opp 7 masker i hver side etter å ha satt bort ermemaskene. Disse plukket jeg opp seinere og strikket sammen med ermemaskene. Det ville nok blitt litt klumpete under armen om jeg ikke hadde gjort det. Mottakeren ønsket seg smale, og rette armer, og det fikk han. Jeg valgte også å holde maskeantallet på armene i partallskategorien, ettersom strukturmønsteret går opp i 2.
Å strikke ovenfra og ned er kjempekjekt for passformen, det gjør den så lett å prøve underveis for å forsikre. Armfellinger, f.eks.
Hadde jeg skullet strikke denne en gang til, ville jeg skrevet ned det jeg gjorde underveis med den første armen. Det gjorde jeg nemlig ikke, og det ble litt småslitsomt å få begge armene like. Den siste armen strikka jeg sittende på huk, lent over genseren som lå på gulvet, mens jeg snurret den rundt etter hvert som jeg strikka. Praktisk? Tja.. Kanskje ikke. Men genseren ble nydelig og den brukes aktivt, det er tross alt det viktigste.