Her er jeg!

Omsider (og på høy tid!) titter jeg fram fra oppussingsland.

All fritid spises opp, så strikking bedriver jeg stort sett bare med i miniformat.

Amandaprosjektet f.eks, er noe smått som det stadig går litt framover med.

Jeg er ferdig med et teppe, og er på god vei med nummer 2.
Etter å ha forhørt meg litt har jeg kommet fram til at jeg vil lage tepper av garnet jeg fikk av Nøstebarn. Tepper er i følge mine kilder det mest praktiske til de aller minste, og kan fint puttes inn i en kuvøse uten å klusse til eventuelle ledninger med tilførsler av ulike slag. De kan dekke til hva det måtte være, og passer lenger enn en lue.

Til teppene legger jeg opp 70 masker på antikke 6mm bjørkepinner (supre arvegods!)

og strikker så langt at teppet blir formet som et ark. Teppene blir litt større enn A3-størrelsen, men ettersom garnet er florlett, tenker jeg at det skal gå bra. Rundt kanten: en søt, men kjønnsnøytral picot.

Jeg er virkelig lei meg for at bloggen min (og jeg) er overmåte superkjipe for tiden.

Det er nesten hjerteskjærende og trist, men høyst nødvendig.

Oppussing, oppussing, oppussing. 

Men mindre strikke-og bloggetid betyr heldigvis også

 herlig tilfredsstillende, inspirerende og givende timer med egenlaging av hjem. 

Og det er godt.

Jeg må si jeg takker de høyere makter for at jeg ikke blogger om oppussing vanligvis. 

Da kunne det kommet til å dukke opp bilder av f.eks pussestøv, avskallete, gamle finisher og sparkel.
Eller radiatorer:

Pluss en stor mengde klaging over at radiatorpensler ikke har en utforming som ligner mer på en tannbørste. Radiatorer er nemlig det nye hatobjektet her i huset.
Sånn foregår det:
Klumpete, gammel og avflasset maling.
Pusse ned. Utjevne.
Vaske.
Maskere.
Male med radiatorpensel...
Rive seg i håret.
Prøve å male med hendene.
Prøve å male med en sokk.
Prøve å male med en svamp.
Prøve å male med radiatorpenselen igjen.
Gråtepause i 24 timer.
Slurvemale strøk nr 2.
Ferdig.
Gudbedre, sier bare jeg.
Jeg gleder meg til vi snakkes igjen!