Garnkupp i Riga

Jeg og verdens beste var i Riga for litt siden. Riga tiltrekker seg spesielt nordmenn, av åpenbare årsaker: Norwegian har daglige billigruter fra de fleste store norske flyplassene, i tillegg til at Air Baltic også har satt inn et støt på den fronten. Spesielt i gamlebyen hørte vi norsk mange ganger "på hvert gatehjørne". I tillegg er Latvia fremdeles billigere enn Norge (selv om skattene har økt drastisk de siste åra), og som turistmål kan byen oppleves på mange forskjellige måter. Vi valgte å ikke henge ut altfor mye i turistområdene. Allikevel måtte jeg jo sjekke ut garnbutikkene!

Jeg leste hos Hedvig at hun hadde fått tak i garn på markedet i Riga. Dermed måtte jeg jo lete da vi var der, og jommen fant jeg ikke store mengder, billig, lokalt, koselig ullgarn. Markedet ligger ved jernbanestasjonen, og er visst Nord-Europas største. Det spenner seg over 5 zeppelinerhangarer, og store områder rundt og imellom. Da vi gikk under jernbanelinja for å komme dit, kunne jeg faktisk kjenne meg igjen, selv om det er over 14 år siden jeg var der sist.

I hangarene er varene relativt kategoriserte. Én av de gigantiske hallene inneholder bare sprell levende fisk og havdyr, én hall har grønnsaker og frukt, mens en annen hall byr på ulikt behandla kjøtt fra allverdens dyr (spesielt mye svin).

(En liten digresjon..: Vi så en fyr vandre oppover gangene mellom bodene i kjøtthallen, med sag og øks (slakteredskaper), mens han spiste pizza med hvit dressing fra sin blodige hånd. En annen snakket i telefonen mens blodet dryppet fra hendene. Delikat.)

Men nå, til saken:

Vi klarte å oppdrive håndarbeidsområdet. Det lå utenfor baksiden av kjøtthallen, utendørs. Der var det hauger av boder med masseproduserte strikkeprodukter. Noen få boder med hjemmelaget håndarbeid, og én bod med en ung mann og mye garn. Jeg stilte mannen noen intrikate strikkespørsmål. Pinnestørrelse, strikkefasthet, innfarging, kvalitet og spinnemåte. På gebrokkent engelsk fikk jeg overraskende vettuge svar: denne mannen hadde nok litt peiling. Garnet var spunnet og farget med naturfarger (nuvel.. det tok jeg med en klype salt) på en liten, lokal gård utenfor byen. Sauene bodde på gården og garnet var 100% ull. Han viste meg strikkeprøver, med dobbelt garn på pinne 5 og enkelt garn på pinne 3,5. Det kunne også toves. Med tanke på at garnet hadde de utroligste fargene jeg har sett på lenge, og at de kostet 1 lat (i underkant av 12 kroner) per hekto, slapp jeg alle hemninger og kjøpte dette, ca 200 gram av hver farge:

I tillegg kjøpte jeg 850 gram av et finere garn (med mindre høy inkludert i spinninga/prisen) til 1,5 lat per hekto. Dette skal jeg lage genser av til ham som tålmodig stod og ventet på garnkjøpinga mi (han valgte det faktisk ut selv også!):Etter noen timer spaserte vi til en butikk ved den norske ambassaden i gamlebyen (og den koselige kafeen Amelie). Butikken het Filati, og utvalget var stort. Mens kompanjongen utforsket diverse spill på mobiltelefonen sin (de hadde godt med sitte-/venteplass), utforsket jeg hyllemetervis med merkelige garnkvaliteter. Det er kanskje ingen hemmelig at jeg foretrekker naturfibre, men disse måtte jeg altså lete litt etter. Akryl, polyester, nylon og diverse blandinger av naturfibre og de nevnte, utgjorte hovedmengden av det som fantes i det enorme utvalget. Etter langt om lenge endte jeg opp med 3 nøster hvit kidmerino, 3 nøster svart kidmerino (1 lat per nøste) og 100 gram av 5 forskjelligfargede nøster med 100% merinoull (på bildet under). Løpelengden på de sistnevnte er 1500 meter per 100 gram! Sannsynligvis er garnet laget for maskinstrikk, men det bryr jeg meg ikke om. Planen er å lage florlette, store sjal av to tråder og en annen "tråd" (for eksempel kidmerino eller lammeull). I tillegg kjøpte jeg svinebillige Addi-pinner (strømpepinner og rundpinner i bambus).

Garnshoppingen i Riga føltes komplett! Jeg var fornøyd, og forventet ikke mer garn.
Helt tilfeldig, noen dager etter, gikk vi forbi en designbutikk jeg ville titte litt i. De solgte helt nydelige hjemmestrikkede latviske votter og strømper. Jeg ville egentlig bare titte inn for å sanke inspirasjon og sjekke priser (jeg forventet et høyere prisnivå). Det viste seg at prisene var kurante, og at de nettopp hadde lansert et eget garnmerke (finnes ikke engang på Ravelry..)Jeg kjøpte verken votter eller strømper, men endte selvsagt opp med "noen" nøster av dette garnet. Jeg kjøpte 2 naturhvite, 1 okergult, 1 grått, 1 grått i forskjellige nyanser med lange fargeskift og 3 regnbuefargede med lange fargeskift. Og gjett, nøstene inneholder 100g og kostet 1,5 lat per stykk! Det minner om Pt2 eller supermyk Kauni.
Bildet over er lånt fra nettsida til Tines. Her er for eksempel damevottutvalget. Inspirerende!

Og damene i butikken var supersøte, passelig gamle og veldig små. Her er adressen (trykk på bildet for å få det større): Til tross for kraftig turistifisering, anbefales byen på det varmeste.

Ikke minst for folk som bryr seg om garn.

Jeg er såå fornøyd!