Tommel opp for den perfekte vott

Jeg har lenge ønsket meg "de perfekte vottene", og nå mener jeg at jeg endelig har klart det! Det er ikke med rent lite stolthet jeg presenterer disse vottene for dere, det skal sies. De sitter som støpt på hendene mine, og er perfekte i både bredde og lengde hele veien. Jeg har tatt utgangspunkt i ei gammel selburose jeg fant i boka til Terri Shea Selbuvotter -Biography of a Knitting Tradition, og ordna det meste på egenhånd. Tomlene har jeg også tegna selv, så både de og mansjettene må påta seg skylda for at vottene ikke kan kalles selbuvotter. Ettersom jeg som oftest benytta meg av improvisasjonsteknikken (en relativt strevsom og tidkrevende teknikk..) vil jeg tippe at jeg har rukket opp en hel haug med vottepar underveis i prosessen. Jeg tror sjelden jeg har vært så frustrert og i så stor uråd rundt hvordan jeg har skullet løse strikkerelaterte utfordringer. Mange dager har jeg faktisk ikke engang orka å se på vottene, fordi jeg har vært så usikker på design, maskeantall, fellinger og andre fikse valg jeg har måttet ta underveis. Men jeg er virkelig fornøyd med resultatet, og ekstremt glad for at jeg har giddet å påføre meg selv disse mengdene med frustrasjon og strikking feil vei. Kanskje jeg legger ut mønsteret her etter hvert!