torsdag 20. oktober 2011

Kveldshimmelsk hals

Jeg har laget en ny hals! Herlig kveldshimmelblå, men grøss og gru -så vanskelig å få en ordentlig fargegjengivelse av på bilder i dette blå høstværet.
Men før jeg presenterer den fullstendig, vil jeg komme med en liten(?) kommentar/faktaboks/oppfordring.

Den siste tiden har jeg blitt mer og mer oppmerksom på regler rundt opphavsrett på oppskrifter, samt salg av andres håndarbeidsdesign. Å publisere sitt første mønster fordrer jo at man vet litt om slik.
Annepålandet hadde et godt innlegg om strikerettigheter her om dagen (inspirert av dette innlegget hos Via Lisa). Innlegget til Anne inspirerte meg til å skrive dette, og jeg anbefaler det på det varmeste (les gjerne kommentarene også).
For hvilke regler gjelder når man vil selge egenstrikkede varianter av andres design, på Epla eller julemarked for eksempel? De færreste er nok klar over at man i følge åndsverkloven ikke har lov til å selge slike gjengivelser. Med mindre designeren sier det er greit, selvsagt.
Mange av de samme reglene gjelder for mønstre og opphavsrett. Når kan man egentlig kalle et mønster egenkomponert? Og hva skal til for at man skal kunne kalle det sitt, selge, publisere eller tjene penger på det?
Her vet jeg at mange er usikre.

Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at bladene nederst på halsmønsteret jeg publiserte nylig, er inspirert av Haruni-avarten (Haruni med kun en del av ytterborden). Derfor kontaktet jeg rett og slett den fantastiske designeren Emily Ross. Ja, hun som har laget mønsteret til det berømte Haruni-sjalet.
For med en tydelig inspirasjonskilde er det jo på sin plass å undersøke litt (ærefrykt eller ei...).
Selv om jeg bare var inspirert av en avart, og halsmønsteret egentlig er en helt annen greie enn et lace-sjal, syntes jeg at å kontakte inspirasjonskilden, for å legge fram saken, var en lur løsning. Og jeg har erfart at å spørre om råd og hjelp når man er usikker, er smart. Da slipper man å gå rundt og lure.

Til min store glede synes Emily at halsen min er "really lovely"! Lace-blader har eksistert i all strikketid, og som hun sier, så hentet jo også hun inspirasjonen sin fra et sted.
Selve opphavet til sånne typer laceblader er det vanskelig å vite noe om. Sannsynligvis er 70-årsgrensa nådd, og rettighetene har for lengst blitt overført til kulturarven. Og i den kategorien kan vi plassere en hel haug av mønstre. For hvor mange utgivelser og versjoner finnes det vel ikke av sådanne gamle mønstre? Feather and fan, (olde-/?) bestemorshekleruta, selburosa, firkanttøfler eller den lille Kiri-lignende bladborden? Utallige.
Også Emily mener at "ingenting er nytt under solen", og at alt handler om hvordan man setter sammen teknikker og form. Hun støtter publiseringen min, ønsker meg masse lykke til med utgivelsen, og oppfordrer meg til å være stolt av arbeidet jeg har gjort med den.
Og for ordens skyld vil jeg nevne at Emily synes det er helt greit at jeg refererer til henne her, nevner henne som inspirasjonskilde og blogger om samtalen vi hadde.

Så før jeg presenterer den nye halsen vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle som er usikre til å spørre. Da føles det mye bedre å publisere, lage, selge, vite.. at det man har laget er i tråd med lover, regler, etikk og normal folkeskikk. Det verste som kan skje er jo at man får et nei.

Nå: over til den herlige blå halsen!
Garn: 100 gram blå Kauni, farge FF2
Pinne: 5,5 liten rundpinne og heklenål nr 4,5
Oppskrift: min egen "Herlig hals", den er gratis og du finner den her.
Nye erfaringer: Kaunien endte faktisk opp med å tove seg helt sammen!
(Jeg vasket den sammen med en kjole, kanskje det kan ha noe med det å gjøre?)
Tuben jeg hadde strikket kom ut som en lang, flat ting, med to-sidig blonde nederst. Dette løste jeg ved å balsambade den litt (for å mykgjøre fibrene), før jeg forsiktig (øh..) reiv og sleit den fra hverandre. Deretter slang jeg den inn i maskinen for en ekstra skyll og sentrifuge. Det fungerte kjempebra. Litt hardere tova, men det løste seg med strekk-og-tørk-flatt-metoden. Toving er (og blir )spennende!
Men jeg er fornøyd, og det håper jeg at mottakeren også blir -sånn rundt slutten av desember.

7 kommentarer:

Pillan sa...

Dette hva et flott innlegg!!
Ikke for at jeg kan se for meg att jeg noen gang kommer å lage noen mønster men jeg har alltid lurt på dette. På mange plasser står det og att man ikke får selge med fortjeneste på feks marknad eller lignende. Og jeg må nok bare si meg enig med det du skriver, er man usikker så er det alltid best og spør.
Denne halsen er kjempelekker, jeg ser ikke bort fra at den blir et av mine prosjekter her hjemme i fremtiden.
Ønsker deg en fortsatt fin kveld og en koselig helg!
Pernilla

Rigmor sa...

en kjempe flott hals. Den skal jeg også strikke når jeg får tak i rett garn :) enig i alt du skriver foresten! Selv strikker jeg for egen nytte, og det blir ikke laget så mange mønster! Men det er viktig og vite hvor man står, og at det er på rett side! Ha en fin helg :)

Marianne sa...

Så flott! Ja hvem har opphavsretten til lendekledet?
Så bra at du fikk orden på tingene, og lykke til med den flotte halsen!
(Hvis du går inn i menyen på kameraet ditt, så kan du stille hvitbalansen og få en riktigere farge hvis kameraet har en meny da;))

torun sa...

Nydelig.
Dere trenger fortsatt ikke flyttehjelp? Si i fra hvertfall om dere har ombestemt dere, vi er her!

alottes verden sa...

Kjempefint innlegg..dette er nok noe mange med meg ikke har helt styr på..her lærte jeg masse:)
Holder på å strikke din nydelige hals nå, og vil jo så klart linke til deg når jeg legger ut bilde på bloggen min:)

Ha en fin helg
Ann-Charlotte

gletting sa...

På Ravelry stjeler folk som ravner, og hvem som stjeler fra hvem, er det ikke lett å finne ut. Når det gjelder rettigheter, skal det en ganske god og sjelden design til for å kunne påberope seg enerett. Copyrighten skal begrense at noen benytter andres arbeid, evt stjele det og tjener penger på det, utgir oppskriften som sin egen. Med salg menes kommersielt salg i stor stil, masseproduksjon for billisalg i kjedebutikker etc. Den som tar en tur rundt på lokale julemarkeder, vil se at de mest populære oppskriftene fra siste år ligger der for salg. Det ville være rart hvis det ikke var lov. Hva er vitsen med å legge ut oppskrifter for salg hvis den som kjøper den ikke får lov til å strikke mer enn et eks til seg selv? Lokalt salg bringer kanskje tilbake garnutgiftene, evt noen tiltrengte kroner i kassa til et husflidslag.

Bella sa...

En aldeles nyyydelig hals... Denne står langt oppe på "skal strikke snart" lista mi :-)